Veiledninger

Slik kan du søke gjeldsordning når gjelden aldri blir nedbetalt

Når inntekten varig ikke strekker til, kan du søke gjeldsordning hos namsmannen der du bor. Søknaden er gratis, du trenger ikke advokat, og siden 2025 kan du søke direkte uten et forutgående forsøk på frivillig avtale. Her går vi gjennom vilkårene, dokumentasjonen namsmannen ser etter, gangen i saken og hvordan økonomien fungerer mens ordningen pågår.

Hvem kan søke gjeldsordning?

Ordningen er for privatpersoner som er varig ute av stand til å betale gjelden sin. Varig betyr at problemet ikke løses av en ny jobb om noen måneder eller et engangsbeløp, men at gjelden er så stor i forhold til betalingsevnen at den ikke kan gjøres opp innen rimelig tid. Du kan søke selv om du mottar trygd eller sosialhjelp, og du trenger ikke ha penger til overs i dag.

Næringsdrivende med aktiv virksomhet faller som hovedregel utenfor. Har du avviklet virksomheten og ryddet opp, eller er næringsgjelden bare en liten del av helheten, kan du likevel komme inn. Namsmannen kan avslå hvis gjelden i stor grad er pådratt kort tid før søknaden, eller hvis andre forhold gjør at en ordning vil virke urimelig overfor kreditorene. Også personer bosatt i utlandet kan søke etter nærmere regler.

Varig betalingsudyktighet må dokumenteres

Det holder ikke å vise at banken har avslått et refinansieringslån. Namsmannen ser på hele bildet: inntekt nå og fremover, helse, alder, forsørgeransvar, eiendeler og den samlede gjelden. Beskriv hvorfor situasjonen har oppstått og hvorfor den ikke vil gå over av seg selv, for eksempel varig uførhet, langvarig sykdom eller en gjeldsbyrde som har vokst seg ute av kontroll gjennom mange år. Jo tydeligere dette er beskrevet, jo enklere er det å søke gjeldsordning med et godt grunnlag.

Dokumentene namsmannen trenger fra deg

Søknaden sendes på skjema fra politiet. Du må oppgi alle kreditorer med navn, beløp og saksnummer, også krav du er uenig i og gjeld til familie eller venner. Legg ved lønnsslipper eller vedtak om ytelser, siste skattemelding, oversikt over boutgifter og dokumentasjon på eiendeler som bolig, bil og sparing. Utelatte opplysninger kan føre til at søknaden avvises eller at ordningen senere blir opphevet.

Hent oversikt over usikret gjeld i Gjeldsregisteret og over skatt og offentlige krav fra Skatteetaten, og sammenlign med posten du har fått. Ta med studielån og kausjoner. En ryddig liste over kreditorer sparer namsmannen for arbeid og gir raskere saksbehandling. Når du skal søke gjeldsordning, kan NAVs økonomi- og gjeldsrådgivere hjelpe deg med å fylle ut skjemaet og samle vedleggene, uten at det koster deg noe.

Skriv en kort redegjørelse for bakgrunnen

En redegjørelse på én side om hvordan gjelden oppsto, gjør det lettere for namsmannen å forstå saken. Fortell ærlig om samlivsbrudd, sykdom, arbeidsløshet eller spillproblemer, og om hva du har gjort for å betale. Namsmannen vurderer helheten, og en åpen forklaring styrker ofte søknaden mer enn en lang liste med dokumenter uten sammenheng. Legg gjerne ved legeerklæring eller vedtak om uføretrygd.

Saksgangen etter at du har sendt søknaden

Namsmannen vurderer først om vilkårene er oppfylt og om det skal åpnes gjeldsforhandling. Er namsmannen i tvil, kan spørsmålet sendes til tingretten. Åpnes forhandlingene, kunngjøres det og kreditorene varsles. Fra da av kan kreditorene ikke drive inn kravene sine, ta utlegg eller kreve tvangssalg mens forhandlingene pågår. Det gir ro til å lage et forslag som faktisk kan gjennomføres.

Deretter utarbeides et forslag til ordning, der overskuddet ditt etter boutgifter og livsopphold fordeles mellom kreditorene. Kreditorene får uttale seg. Godtar alle forslaget, er det en frivillig gjeldsordning, og perioden starter. Avviser én eller flere, kan du be tingretten fastsette en tvungen ordning. Følg med på post fra namsmannen, og svar innen fristene, ellers kan saken stoppe opp.

Ingen ny kreditt mens saken behandles

Mens forhandlingene pågår, bør du ikke ta opp nye lån, handle på kreditt eller gi kreditorer fordeler foran andre. Slike disposisjoner kan gjøre at ordningen ikke blir godkjent. Betal løpende utgifter som husleie og strøm, og si fra til namsmannen dersom inntekten eller husstanden endrer seg. Det beste du kan gjøre i denne fasen, er å holde budsjettet stramt og oversiktlig.

Livet under en offentlig gjeldsordning

En ordning varer som hovedregel fem år. Du får beholde et beløp til livsopphold fastsatt i regelverket, og nødvendige boutgifter dekkes i tillegg. Resten av inntekten går til kreditorene etter en fordelingsnøkkel. Det betyr et nøkternt liv, men også at du slipper purringer, inkasso og trekk i lønn for gjelden som omfattes. Ordningen er registrert som anmerkning hos kredittopplysningsforetakene i hele perioden.

Får du høyere inntekt, arv eller andre midler, må du melde fra, og kreditorene kan be om endring. Blir økonomien dårligere, for eksempel ved sykdom, kan du selv be om justering. Ny gjeld etter at ordningen er fastsatt, omfattes ikke, og må betales ved siden av. Når perioden er fullført, slettes restgjelden som var med i ordningen, og du kan starte på nytt uten de gamle kravene.

Når perioden kan bli kortere eller lengre

Namsmannen kan fastsette en kortere periode når alder, sykdom eller vanskelige familieforhold gjør fem år særlig belastende. Perioden kan også bli lengre, for eksempel når du eier bolig med betydelig verdi eller har stor studiegjeld. Spør namsmannen eller en gjeldsrådgiver hva som er sannsynlig i din situasjon, slik at du vet hva du forplikter deg til før du starter.

Bolig, bil og eiendeler i en gjeldsordning hos namsmannen

Mange frykter å miste boligen. Utgangspunktet er at du kan beholde en nøktern bolig hvis det er rimelig, og at boutgiftene dekkes ved siden av livsoppholdsbeløpet. Har boligen stor egenkapital, kan det bli aktuelt å selge eller at perioden forlenges. Det samme gjelder verdifulle eiendeler som ikke er nødvendige i hverdagen. En bil kan beholdes hvis du trenger den til jobb, barn eller helse.

Sikret gjeld, som boliglån med pant, behandles annerledes enn usikret forbruksgjeld. Ofte fortsetter du å betale boliglånet som før, mens de usikrede kravene får en andel av overskuddet. Gjør derfor rede for alle pant og kausjoner i søknaden. Er du usikker på hva som skjer med boligen din, kan studentdrevne rettshjelpstiltak som Juss-Buss eller JURK gi gratis juridisk vurdering.

Kausjonister og medlåntakere

En gjeldsordning gjelder bare deg. Har en forelder kausjonert eller en partner signert som medlåntaker, kan kreditor fortsatt kreve dem. Snakk med dem før du søker, slik at de ikke blir overrasket. Det kan være riktig at også medlåntakeren vurderer egen søknad, eller at dere søker samtidig hvis dere har mye felles gjeld og felles husholdning.

Alternativer før du velger å søke gjeldsordning

Ikke alle trenger en offentlig gjeldsordning. Har du midlertidig inntektsfall, kan betalingsutsettelse eller en nedbetalingsplan med kreditorene være raskere og mindre inngripende. En frivillig avtale utenfor namsmannen kan også gi rentestopp og ettergivelse av deler av gjelden. Slike avtaler krever at du har et overskudd og at kreditorene stoler på budsjettet. En NAV-rådgiver kan hjelpe deg med å formulere et slikt forslag og fordele beløpet riktig.

Men hvis du allerede har prøvd, og gjelden fortsatt vokser, er det ingen grunn til å vente. Mange bruker år på å betale renter uten at hovedstolen går ned. Da gir en lovregulert gjeldsordning hos namsmannen en klar slutt. Å ta opp nye lån for å utsette søknaden gjør bare forhandlingene vanskeligere og kan gjøre at ordningen blir dårligere for deg.

Pass deg for betalte søknadshjelpere

Det finnes firmaer som tar betalt for å fylle ut søknaden eller forhandle med kreditorene. Den samme hjelpen gis gratis av NAV og av namsmannen, og ingen betalt aktør kan sikre deg innvilgelse. Betaler du for slike tjenester mens du har gjeldsproblemer, går pengene fra kreditorene og fra ditt eget livsopphold, uten at sjansene for en god ordning blir bedre.

Slik kan du søke gjeldsordning når gjelden aldri blir nedbetalt
KI-generert illustrasjon

Forbered søknaden i denne rekkefølgen

Vanlige spørsmål

Koster det noe å søke gjeldsordning?

Nei. Søknaden til namsmannen er gratis, og du trenger ikke advokat. NAV tilbyr også gratis hjelp til å fylle ut skjemaet og samle dokumentasjon. Vær varsom med firmaer som tar betalt for den samme hjelpen, fordi de ikke kan påvirke utfallet og pengene i stedet burde gått til livsopphold eller kreditorer.

Må jeg prøve en frivillig avtale med kreditorene først?

Ikke lenger. Fra 1. januar 2025 kan du søke direkte hos namsmannen uten først å ha forsøkt en utenrettslig avtale. Det kan likevel være lurt å snakke med en gjeldsrådgiver før du søker, fordi en avtale med kreditorene i noen tilfeller er raskere, for eksempel når inntektsfallet bare er midlertidig.

Hva skjer hvis kreditorene sier nei?

Godtar ikke alle kreditorene forslaget, blir det ingen frivillig ordning. Du kan da be tingretten om å fastsette en tvungen gjeldsordning, og retten kan gjøre det selv om enkelte kreditorer protesterer. Retten vurderer om forslaget er rimelig og bygger på riktige opplysninger. Namsmannen informerer om hvordan du går frem og hvilke frister som gjelder.

Kan jeg beholde boligen under ordningen?

Ofte ja, hvis boligen er nøktern og det er rimelig at du bor der. Boutgiftene dekkes i tillegg til livsoppholdsbeløpet, og boliglånet med pant betales gjerne som før. Har boligen stor egenkapital, kan salg eller en lengre periode bli aktuelt. Beskriv boligsituasjonen nøye i søknaden og drøft den med en rådgiver.

Hvor du kan få hjelp